Har tenkt litt på det derre med rengjøring i det siste. Det nærmer seg jo jul. Da gjør vi jo mer enn å feie i krinker og kroker. Vel, ihvertfall her i huset. Har ikke nedvask akkurat (selv om det trengs vel det óg...) som mamma har, men det er jo kjekt med nyvaska gardiner, gulv som skinner og gjennomsiktige vinduer! Jeg prøver å komme igang med denne årlige sysselen denne uka siden vi skal ha barnedåp til helga. Merk at jeg sa KOMME IGANG med, ikke være ferdig med! Iallefall; det beste med rengjøringen er kaffepausen(e).
Jeg er mer enn gjennomsnittlig interessert i kaffe. Kaffe er ikke bare kaffe. Joda, jeg hamstrer også Ali-kaffe på tilbud (den er faktisk ikke så værst). Men den er først og fremst beregnet på mannen -som bare er gjennomsnittlig interessert i kaffe. Han vil heller drikke den varm enn å lese om den, forske på den, eksperimentere med den osv.
Kaffe er kaffe -hvis den er god. Det er jo bare kaffe. Der er jeg faktisk helt uenig! Derfor var jeg snill pike det året jeg fylte 30 og fikk den (for andre) totalt unyttige og ikke-verdensfredskapende installasjonen kaffemaskinen Rancilio Silva. En maskin som forøvrig ikke var ibruk under svangerskapet (tenk at kaffe da kunne smake så utrolig grusomt! Det var før en utenkelig tanke!).
Det er utrolig hvor mye man kan få gjort i huset dersom man først bestemmer seg for det. Man suser rundt fra rom til rom for å skape hygge. Stressnivået øker utover dagen for man fokuserer helst på alt man ennå
ikke har gjort. Detaljer blir så viktige at man slutter å se helheten. Blir man aldri ferdig med å gjøre rent?? Og da -da er det tid for en kaffepause! O du herlige kaffepause -jeg hyller deg! Da er det ikke rom for stress eller andre prestasjonshemmende faktorer. Kaffepausen -man setter seg ned med en deilig espresso, legger litt mer ved i ovnen, súper en liten tår, lukker øynene og kjenner hvordan man gir slipp på alt stress. Da kommer smilet frem igjen, skuldre senkes og roen velter inn i hver celle i kroppen. Da er det herlig å tenke på at man har en fantastisk dag. Denne dagen er unik og kommer ikke igjen. Livet er herlig på alle måter.
Jeg gjør rent, jeg har gjort litt, jeg har massevis igjen. Men hva gjør vel det? Da har jeg mange kaffepauser å se frem til :) Og en dag -ikke neste uke, ikke iår, ikke til neste år heller, men kanskje et annet år, da blir det kanskje rent her. Men hva da? Da blir det jo slutt på kaffepausen! Og det vil jeg ikke ha noe av for alt i verden!!!
Nei, takke seg til. Jeg tror heller jeg vil ha det litt behagelig rotete her med hybelkaniner bak bildene på veggen. Da blir det heldigvis aldri slutt på kaffepausene :)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
